Martin Børke
7.8.2025
Etterlevelse (Compliance)
Digital bokføring og e-fakturering: Et stort steg for norsk næringsliv!
Skattedirektoratet har sendt på høring et forslag som vil endre reglene for bokføring og fakturering i Norge. Hva handler det om – og hvorfor er det viktig?

Utfordringen

Selv om digital bokføring og e-faktura er utbredt i Norge, bruker fortsatt mange virksomheter manuelle løsninger som papir, regneark og PDF. Dette gir unødvendig mye manuelt arbeid, øker risikoen for feil og gjør det vanskeligere å bekjempe økonomisk kriminalitet. Samtidig har bruken av e-faktura stagnert, og potensialet for effektivisering og automatisering er langt fra utnyttet. Norge risikerer også å havne bak våre handelspartnere i EU, hvor e-faktura snart blir obligatorisk

Hva foreslås?

  • Pliktig digital bokføring: Alle bokføringspliktige virksomheter må bruke elektronisk regnskapssystem. Manuelle løsninger som papir og regneark fases ut.
  • Pliktig e-faktura: Alle bokføringspliktige virksomheter må kunne sende og motta e-faktura i EHF-format (eller tilsvarende standard). Dette gjelder kun mellom virksomheter, ikke mot forbrukere eller ved kontantsalg.
  • Tidsplan: Plikt til å sende e-faktura innføres fra 1. januar 2028. Plikt til å motta e-faktura og bruke elektronisk regnskapssystem innføres fra 1. januar 2030.
  • Unntak: Små enkeltpersonforetak med omsetning under 50 000 kroner, konkursbo og enkelte bransjer får unntak eller tilpasninger.

Anbefalingene

  • Skattedirektoratet anbefaler en gradvis innføring: Først plikt til å sende e-faktura, deretter plikt til å motta e-faktura og bruke elektronisk regnskapssystem. Dette gir næringslivet tid til å tilpasse seg og reduserer byrden for de minste virksomhetene.
  • EHF-format blir standarden: Andre formater som EDIFACT og E2B vil bli faset ut.
  • Elektroniske fakturaer må oppbevares i sitt opprinnelige format.
  • Systemleverandører vil ha et tydeligere ansvar for å sikre at løsningene deres oppfyller lovkravene.

Hvorfor er dette viktig?

  • Effektivitet: Betydelige tidsbesparelser for virksomheter — anslått til over 12 milliarder kroner i spart tid over 20 år.
  • Bedre etterlevelse og mindre økonomisk kriminalitet: Digitale spor og automatiserte kontroller gjør svindel vanskeligere.
  • Internasjonal tilpasning: Norge holder tritt med utviklingen i EU og sikrer konkurranseevne for norsk næringsliv.
  • Bedre datakvalitet og grunnlag for innovasjon: Standardiserte, digitale data åpner for nye muligheter for automatisering, bærekraftrapportering og analyse.

Dette forslaget markerer et viktig skifte mot en mer digital, effektiv og gjennomsiktig næringssektor. Nå er det opp til bedrifter, systemleverandører og myndigheter å gripe muligheten!

Les høringsdokumentet fra Skattedirektoratet her