.svg)
Stadig flere land på verdensbasis tar i bruk CTC for blant annet å bekjempe momssvindel og underrapportering av moms. CTC står for Continuous Transaction Controls og har som navnet tilsier å gjøre med kontroll av transaksjoner. Men hva innebærer egentlig CTC?
Hva er CTC, og hvorfor innfører land dette?
CTC er en elektronisk utvekslingsmodell som innføres av skattemyndigheten i et land og brukes for å håndtere momsrapportering og fakturaklarering i sanntid eller nær sanntid. Modellen forutsetter implementering av en såkalt CTC-plattform som fungerer som fakturavalidator. Løsningen brukes enten i tillegg til eller i stedet for den periodiske momsrapporteringen.
Hovedformålet er å gi skattemyndighetene mer nøyaktig og betimelig overvåking av den økonomiske aktiviteten i landet, spesielt med tanke på momsrapporteringen, og på den måten forsøke å redusere et stort og voksende momsgap. I Europa ligger dette gapet totalt på rundt 140 milliarder euro. I tillegg implementerer flere land CTC for å bekjempe svindel og korrupsjon assosiert med fakturering og betaling.
Forutsetninger for CTC
CTC baserer seg i hovedsak på elektronisk fakturering mellom parter. Lokale myndigheter i Europa vurderer nå å innføre obligatorisk elektronisk fakturering mellom selskaper og myndigheter. Kort forklart betyr dette at selskaper ikke kan sende faktura til sine kunder uten at dette gjøres elektronisk i en løsning som også støtter CTC. Dersom ditt selskap fremdeles sender faktura på papir eller epost er det derfor naturlig å vurdere en løsning for elektronisk fakturering.
Ulike modeller for CTC
Det finnes flere CTC-modeller, og enkelte land har i tillegg utviklet egne varianter av modellene. Det kan i all hovedsak skilles mellom fire hovedkategorier:
- Fakturarapportering i sanntid (RTIR, Real-Time Invoice Reporting)
- Klarering
- Sentralisert utvekslingsmodell
- Desentralisert CTC og utveksling (DCTCE)
Fakturarapportering i sanntid
En modell som opererer med rapportering i sanntid innebærer at fakturautsteder selv sender inn fakturaen, eller deler av informasjonen i fakturaen, til skattemyndighetene kort tid (24-72 timer) etter at fakturaen ble sendt til mottaker. Denne modellen forutsetter ikke elektronisk fakturering, men den krever separate softwareløsninger for fakturering og rapportering.
Eksempler på land som har tatt i bruk dette systemet er Ungarn og Sør-Korea.
Klarering
En CTC-modell som opererer med klarering av fakturaer innebærer at fakturaene må klareres av en CTC-plattform eller av tjenesteleverandører før eller etter utstedelse av fakturaene. En utfordring med denne modellen er at fakturaformatet som må benyttes for klarering er basert på skattemyndighetenes behov for informasjon, noe som ikke gir handelspartnerne en felles standard for fakturering. Klareringsmodellen krever heller ikke elektronisk samhandling mellom handelspartnerne, og som oftest blir da epost den foretrukne kommunikasjonskanalen.
Chile, Costa Rica, Brasil, Colombia, Peru, Mexico og Guatemala er eksempler på land som opererer med en eller annen form for klareringsmodell.
Sentralisert utvekslingsmodell
Denne modellen er en variant av klareringsmodellen og innebærer at all elektronisk samhandling foregår via en CTC-plattform styrt av myndighetene og ikke direkte mellom handelspartnerne. Den kan brukes både til transaksjoner for B2G (Business to Government) og B2B (Business to Business).
Fakturaformatet er ofte svært innskrenket, og tar i størst grad hensyn til myndighetenes behov for informasjon fremfor handelspartnernes behov for informasjonsbredde, fleksibilitet og effektivitet. Dette fører til at informasjon som naturlig burde vært kommunisert gjennom en faktura må formidles gjennom alternative prosesser.
Eksempler på land som har tatt i bruk denne modellen er Italia og Tyrkia.
DCTCE - Decentralized CTC and Exchange
DCTCE er av blant annet Peppol og GENA anbefalt som neste generasjons innovative samhandlingsmodell som kan håndtere både nasjonal og internasjonal e-fakturering, samt elektronisk momsrapportering til de respektive skattemyndighetene.
DCTCE tar utgangspunkt i en såkalt "five corner model»", og utnytter dermed den allerede etablerte og velfungerende strukturen fra «the four corner model».
Infrastrukturen vil bestå av et desentralisert nettverk av sertifiserte aksesspunkter som tar seg av meldingsflyten mellom handelspartnerne slik de ønsker at denne informasjonen skal formidles. All relevant og påkrevet fakturainformasjon sendes fra aksesspunktene til en sentral plattform styrt av skattemyndighetene.
Hva er fordelene med DCTCE?
Logiq mener at DCTCE er det beste alternativet for CTC, da det har mange fordeler i forhold til de alternative modellene:
1) Den tilbyr det beste fra begge verdener ettersom den tilfredsstiller de relevante CTC-kravene fra skattemyndighetene, samtidig som den også oppfyller den globale økonomiens behov for en pålitelig utvekslingsmodell med heterogene behov fra de forskjellige økonomiske aktørene.
2) Det sikrer at partene (kjøper og selger) kan utnytte eksisterende investeringer i interoperabilitet og EDI (Electronic Data Interchange) løsninger, og at skattemyndighetene kan utnytte eksisterende infrastruktur for e-fakturering ved skatteadministrasjon og offentlige anskaffelser (B2G).
3) Det letter skattemyndighetenes tekniske byrde ved å tildele ansvaret for utveksling og validering av data til sertifiserte tjenesteleverandører.
4) Modellen kan implementeres gradvis, avhengig av markedets behov og modenhet.
5) Det sikrer mindre belastning på de økonomiske aktørene, ettersom tjenesteleverandørene tar seg av vedlikehold og oppgraderinger.
6) Det sikrer kontinuiteten i den elektroniske samhandlingen ved å tildele ansvaret for utveksling og validering av forretningsdokumenter til tjenesteleverandører. Det er ingen bruddpunkter i modellen, i motsetning til for eksempel den sentraliserte CTC-modellen.
7) Det ivaretar datasikkerhet og personvern ved å la tjenesteleverandører redusere mengden informasjon som utveksles med den sentrale CTC-plattformen og tildele dem ansvaret for sikker og kryptert overføring av data.
8) Det muliggjør enklere handel på tvers av landegrenser gjennom mekanismer som kan koble sammen de forskjellige landenes DCTCE-modeller.
Hva er betydningen av CTC for meg og selskapet mitt?
Nå som du har lært mer om CTC, begrunnelsen for hvorfor det blir innført og de forskjellige modellene, er det naturlig om du spør deg selv: “men hva betyr dette for meg?”.
8. desember 2022 publiserte EU-kommisjonen sine foreslåtte “VAT in the Digital Age” (ViDA) reformer, et forslag som søker å redusere MVA-gapet i EU. I kjølvannet av disse anbefalingene til medlemslandene om obligatorisk elektronisk fakturering og momsrapportering, er det stadig flere europeiske land som kommer til å innføre en eller annen form for CTC-modell i nær framtid.
For deg som allerede har tatt i bruk elektronisk fakturering betyr ikke dette annet enn at du er så godt forberedt som mulig, men at du bør ha god dialog med din EDI-leverandør. Sammen må dere følge med på eventuelle varslinger om nytt regelverk som kommer, slik at dere har tid til å gjøre nødvendige tilpasninger.
Dersom din bedrift fortsatt ikke har tatt i bruk en løsning for elektronisk fakturering, er det nå på tide å vurdere dette for – også for å være forberedt på at en eventuell CTC-modell blir innført. Regelverket du skal forholde deg til bestemmes av myndighetene i de landene du opererer fra, og ikke av myndighetene i de landene dine handelspartnere opererer.
